Unnskyld

Åhh, jeg er så lei av at folk ikke forstår. Kanskje jeg skal slutte med alt, bare leve som andre vil og forventer? - selvom det stort sett er det jeg gjør.. Bare at det alltid er minst to som vil at jeg skal noe, bare ikke samme ting. Ergo, jeg ender opp med å skuffe noen. Det er jeg lei av. Jeg er kjempe lei meg ovenfor de/den som føler seg truffet, men den personen jeg unnskylder meg for å være, har med tiden vist seg å være meg.. Men unnskyld allikevel, den beste unnskyldningen jeg kan komme opp med er at jeg, et rotete og tregt menneske, ikke klarer å si fra om noe ikke passer før rett før, selvom jeg egentlig har sagt jeg kan. Men så finner jeg ut i siste liten at jeg faktisk ikke kan, fordi andre har andre og kanskje større forventninger til meg.. Det er ikke bare lett skal jeg si deg, det å være meg alltid. Men du, ikke gi meg opp, ikke enda! <3